Vi har stengt nettbutikken i vintersesongen, men åpner igjen til våren! :) Vil du KJØPE NÅ? Mail: jvn@earthereal.no

Den blå veggen i Jodhpur...

Postet 24 Februar 2016

Til høyre for klokketårnet i Jodhpur, forbi grønnsaksmarkedet, under byporten og opp noen skjeve trappetrinn står veggen som viste meg meningen med livet. Universelle mantraer foreviget gjennom noen tusen pixler som skjermsparer på en sølvgrå laptop med dårlig batterikapasitet.

Jeg hadde pådratt meg 10 strabasiøse timer på natt-toget fra Agra til ørkenbyen Jodhpur på kroppen da jeg ramlet ut på perrongen kl. 6:30 om morgenen den lørdagen. En hissig sol hadde for lengst funnet veien opp på den knall blå himmelen og virket bestemt på å la den smake sin hete vrede, som ikke var smart nok til å finne et snev av skygge.

Under taket på stasjonen sitter det en fyr på et slags rullebrett. Han har ingen ben, og tar seg frem til meg og de andre nyankomne tilreisende med bare hendene. Det svarte håret er rufsete og ustelt, og klærne kunne nok hatt godt av et par runder over vaskebrettet. Han aker seg bort mot meg og strekker ut hånden etter en slant eller to, som så mange andre gjør i møte med vestlige folk i et av verdens fattigste land. Men det er noe litt spesielt med denne karen. Det ekte smilet. Det man liksom ikke kan fake til. Alene, fattig, på en togstasjon i den blå byen, tenker jeg. Hvor tar du det fra?

Jeg fisker frem det jeg har av mindre valører i venstre bukselomme mot et kroppsspråklig og indelig "tusenhjerteligtakk", før jeg stikker ut på gaten for å finne en tuk-tuk på vei inn mot byen.

Om ikke mange minuttene er rullebrett-fyren glemt. Det er varmt, støvete i luften, alt for mange folk, og jeg er tilbake i mitt hese-blesende, alltid grublende, alltid bekymrende sinn - nå forsterket av skyldte 10 timer nattesøvn. For selv om dette skal være drømme-ferien, er jeg fortsatt litt hjerteknust over mitt forrige forhold, fortsatt litt bekymret over den togturen til Rishikesh jeg ikke fikk booket i tide og fortsatt urolig over en usikker fremtid i jobben hjemme i Norge. Tankene gjør som tanker gjør og blander seg på nytt sammen til en grå suppe som røres rundt og rundt og rundt under topplokket. Et smil er langt fra å forme seg om munnen i det jeg og tankesuppen skvalper opp trappene til en tilsynelatende ganske anonym "Rooftop Café" for å forsøke å finne nirvana gjennom en masala chai.

Jeg subber opp trappene til den foreløpig folketomme terrassen, der jeg brått ønskes velkommen av en lyseblå vegg som ser ut til å være malt over med flere lag av symboler, ord og setninger. Tilsynelatende meningsløse, som sådan. Ikke mer enn et forsøk på noe catchy sammensurium av ord, på det beste, tenker jeg der jeg står. "Humanity". "Time". "Spirit". "Duty".

Veggen og jeg blir stående og studere hverandre i noen minutter før det går opp for meg at jeg på egen hånd fritt kunne velge å konstruere og definere en mening tilknyttet hvert av disse ordene - positivt eller negativt. Presis som situasjoner dukker opp i livet, uanmeldte og i prinsippet i seg meningsløse - til vi finner en måte å tolke dem på. Tiden - en usynelig kraft som stadig dytter oss nærmere graven, eller en fantastisk god grunn til å følge drømmene våre I DAG? En plan som ikke gikk slik vi håpet på - en ulempe eller en mulighet til noe annerledes?

Der og da slo det meg hvor heldig jeg var i mitt liv. At hvis mannen på perrongen kunne smile så hjertelig - hvorfor kunne ikke jeg hoppe i taket?

Hver dag er et valg, og det blir jeg i alle fall minnet på hver gang jeg holder meg unna laptoppen litt for lenge (alt for sjeldent!).

Har du noe som minner deg på å tenke positivt? Fortell meg i kommentarfeltet da! :D

Namasté! :)

 

 jodhpur india visdomsord

 

Pin It

1 kommentar

  • Anders: February 24, 2016

    Fint innlegg! Mer av det :)

    Jeg bodde hos en familie i Ecuador i 2 måneder, som hadde èn stol med rygg, og den skulle jeg absolutt sitte på. Selv faren i huset insisterte, selv om jeg visste han hadde vært på jobb hele dagen, og trengte det mye mer enn meg. Den gleden de viste ved å gi av det de hadde, det har lært meg mye.

    Hvis hue mitt går i stå, og når jeg ikke har roen til å meditere, hører jeg ofte på denne sangen. Den blir jeg glad av.

    http://ferdig-snakka.no/lydboksingel/gi-slipp/

Legg igjen en kommentar

Av hensyn til personværn sjekker vi alle kommentarer før de publiseres.

Siste innlegg